Hvorfor gjør ikke HR det enkelt for seg selv?

Apple calendar 600x365

Man ser nå i undersøkelse etter undersøkelse at HR ikke leverer de resultater man forventer. Dette kommer frem i HR-undersøkelsen 2014 gjennomført av EY og HR Norge, men trenden er like tydelig internasjonalt.

Eksempler fra min jobbhverdag
Fra min hverdag skal jeg ta noen eksempler på hvorfor HR ikke leverer resultatene som forventes.

Store, tunge organisasjoner jeg møter daglig bruker i dag Excel til forretningsprosesser. Kostnadsmessig kunne man like godt brukt Post-it-lapper.

  • Timelister føres på Excel, kontroll gjøres gjerne med signatur på papir, før en manuell utregning gjennomføres av en lønnsmedarbeider. Hver gang det er avvik, er det et sirkus som skaper en evig runddans av kommunikasjon fra lønn, til leder og tilbake.
  • Ferielister ligger i Excel. Fraværsskjemaer ligger i Excel. Kursplaner likeså. Det samme med utkvittert utstyr. Listen kan gjøres helt uendelig lang.

Ikke en av disse arbeidsmetodene gjør arbeidet særlig mer effektivt enn papir som er samlet i en perm.

Istedenfor bruker HR ofte tiden på planer for endringsledelse, EQ, en sak man kaller «Strategisk HR», og gjerne nye papirskjemaer for medarbeiderundersøkelser samt det obligatoriske vinlotteriet de har fått tredd nedover hodet.

Så hvorfor fokuserer man ikke på å forenkle prosesser og bruke styringsverktøy for å få til endring?

Jeg har kunder som har redusert korttidsfraværet sitt med 50 %. En annen organisasjon, med rundt 1000 medarbeidere, reduserte sykefravær og administrativt arbeid med 19 000 – nittentusen – arbeidstimer på et år.

Felles for disse er innkjøp og bruk av standardiserte systemer som ikke koster mer enn en Krone-is per måned per ansatt, og de har satt krav til at mellomledere følger opp. Det er ingen «hokus pokus», og krever ikke store ressurser fra HR.

I en annen organisasjon med et par hundre ansatte sparte vi inn over 300 000 kroner ved å få på plass et hyllevare tid system. Plutselig fikk de ansatte de tilleggene de hadde krav på istedenfor det som var lagt inn feil i lønnssystemet for 3–4 år siden.

Jeg har utallige eksempler på bedrifter jeg har møtt, som velger å fortsette som før. Fordi man ikke har tid akkurat nå.

Spørsmålet man skal stille seg er enkelt: Hvor lenge kan man vente på å kutte kostnader?

Hva betyr nedgang i norsk økonomi for bedriftene?
Norge gjennomgikk stort sett den globale finanskrisen ved å gjøre alt som før. Våre konkurrenter brukte muligheten til å rydde i skapene, og for å skape mer konkurransedyktige organisasjoner.

Norge har i dag den største arbeidsledigheten på ni år. De neste par årene er det spådd rekordlav reallønnsvekst i Norge.

Hva betyr dette i praksis?

De fleste bedrifter må omstille seg for å kunne leve i et marked som vokser langsommere enn tidligere. Når den økonomiske veksten uteblir vil forbrukere og bedrifter bli mer nøye på pengebruken. Noen bransjer og bedrifter vil fortsette å ha det godt. Andre vil se at marginene forsvinner, og at omsetningen i verste fall går ned.

Les mer om problemer knyttet til produktivitetsveksten i Norge i dette innlegget.

Situasjonen i Norge har vært unik historisk sett. Med en oljefyrt økonomi og gode statsfinanser har man kunnet kamuflere dårlig drift ved å selge mer, og øke omsetningen. Kort sagt har de fleste norske bedrifter lagt seg til uvaner og unødvendige kostnader fordi man har tjent penger i en voksende økonomi.

Nå er den tiden slutt.

Utover 2016 vil man i større grad se skillet mellom selskaper som klarer å redusere kostnadene og de som ikke gjør det.

Oljebremsen har allerede gitt masseoppsigelser i de organisasjonene som henter inntektene sine direkte fra oljen. I neste omgang skal de som leverer møbler, selger biler eller klær oppleve dette mer indirekte. Men det tar tid. De fleste som i dag er oppsagt har 6–12 måneders etterlønn. Det kan vi med noenlunde sikkerhet si ikke gjelder for neste bølge av oppsigelser.

HR må i dag levere. Det enkleste er å fjerne manuelle prosesser som spiser av tiden man kan bruke til verdiskapende arbeide.

Ved å stikke fingeren i jorda kan HR gjøre hverdagen sin enklere.

Gå videre til våre nettsider for mer informasjon
om effektive
 lønn- og HR-systemer.

Eller ta gjerne kontakt med en av oss:

Anders_Dybvik
Anders Dybvik
Salg Lønns- og HR-Systemer
salg@amesto.no
www.amesto.no

Arne
Arne Ludvig Godt Daae
Senior Salgskonsulent
Lønns- og HR-Systemer
salg@amesto.no
www.amesto.no

Kaffe, kaffe, kaffe!

Kaffe

Fuglene synger vakre morgenmelodier og solen har strukket sine varme armer utover den blåmalte himmelen. De myke, hvite gardinene vaier rolig i den milde brisen som sender deg en vennlig hilsen om at det er på tide å ta dagen fatt. Rolig strekker du på kroppen og gjør deg klar for en ny dag med uante muligheter. Du skal på seminar og det har du gledet deg til. Endelig en mulighet til å lene seg tilbake og ta i mot faglig påfyll meg en varm og energibringende kopp kaffe i hånden.

Du ankommer seminaret og hilser på bransjevennene dine. De har vannglass i hånden. Du kjenner trommingen av pulsen som har økt et ørlite hakk. Dunk, dunk, dunk. Du hilser på enda et par kollegaer som holder en croissant og appelsinjuice i mens du ser deg diskret om i rommet. Du finner ikke det du leter etter. Pulsen økes enda et hakk. Dunk, dunk, dunk, dunk. Nå begynner foredragsholderen å gjøre seg klar. Mikrofonene settes på kragen, Powerpointen hentes opp på skjermen. Nå begynner du virkelig å kjenne stresset pulsere gjennom kroppen og pulsen skriker. DUNK, DUNK, DUNK, DUNK!

HVOR ER DEN JÆVLA KAFFEN?!

“Ja, velkommen til dagens frokostseminar. Hehe.. Nå har det seg sånn at kaffen vi hadde bestilt aldri dukket opp, så vi må jo bare beklage. Vi håper likevel at croissantene, eggerøren, bacon, fersk frukt, ferskpresset appelsin- og grapefruktjuice, og te kan gjøre opp for mangelen av kaffe.”

Stille i salen.

Dunk, dunk dunk…

90 minutter senere reiser du deg fra stolen din og forlater seminaret. Det faglige påfyllet var av ypperste klasse. Foredragsholderene var svært kunnskapsrike, og du kommer til å ta med deg mye av det som ble sagt og implementere i egen virksomhet.

Litt utpå ettermiddagen tikker det inn en mail:

Kjære, kunde

Vi ønsker å høre hvordan du opplevde dagens frokostseminar og håper du vil ta deg tid til å svare på tre korte spørsmål.

  1. Hvordan opplevde du det faglige innholdet?
    1. Ikke bra      X
    2. Bra
    3. Svært bra     
  2. Hvordan var lokalet seminaret ble avholdt i?
    1. Ikke bra    X  
    2. Bra
    3. Svært bra      
  3. Hvordan var bevertningen?
    1. Ikke bra      X  
    2. Bra
    3. Svært bra    
  4. Andre kommentarer?
    Det går ikke an å avholde en frokostseminar uten kaffe!! Jeg kommer ikke tilbake dersom dette er et gjentar seg.

Kaffe er viktig når man avholder seminar. Kanskje spesielt i Norge der hver nordmann drikker 1.98 kopper kaffe hver dag…

På Amesto Beyond hadde vi over 200 inviterte i publikum, og vi har fått tydelig tilbakemelding på at kaffekoppen ikke var lett tilgjengelig. Vi kan ikke annet enn å beklage og love at dette ikke gjentar seg!

Trine S. Kolbjørnsen Digital markedsfører, Amesto Twitter/Periscope: @TrineKolb Linkedin: https://no.linkedin.com/in/trinekolbjornsen

Trine S. Kolbjørnsen
Digital markedsfører, Amesto
Twitter/Periscope:
@TrineKolb
Linkedin

 “In God we trust, all others provide data”

negativespace_analytics_computer screen

Dette er de kloke ordene til Peter Scott, ansvarlig for digital transformation i Google. Et humoristisk utsagn som oppsummerer vår nåtid og fremtid. Til nå har magefølelse preget prosesser i mangel av data som kan støtte opp om beslutninger. Den tid er over.

Men hvorfor må vi egentlig bry oss om buzzordet “big data”? Vi leser stadig vekk om market disruptors som for eksempel Über, Airbnb og Netflix. Det er aktører som velter markedet og endrer måten man operer på. Det er i og for seg ikke et nytt fenomen. Det er ikke så lenge siden Apples smarttelefon veltet markedet og dermed vippet Nokia av mobiltelefontronen. Det som er interessant i dagens verden er hvor fort omveltningene skjer. Lett tilgjengelig teknologi og muligheten til å behandle big data er nok et par av grunnene til at vi ser flere og flere «disruptors».

En annen grunn er at forretningsverden i langt større grad begynner å bli mer intelligent. Systemene som bistår i beslutningsprosesser har fått en eksepsjonell kraft. Det bidrar til at forretningsaktører kan basere beslutninger, som tidligere til dels var magefølelsesbasert, på harde fakta og egne data samt ustrukturert data. Netflix er en av dem som lykkes med dette. De benytter big data til det aller meste, inkludert å beslutte hva slags skuespillere og regissører de skal bruke i egenproduksjoner. Det er fordi de samler data fortløpende og kombinerer den med ustrukturert data. Det gir et unikt innblikk i hva kundegruppen ønsker – noe man tidligere ikke har hatt.

IBMs Watson Analytics

Jeg har tidligere skrevet om IBMs supercomputer «Watson». Den kan prosessere over 200 millioner sider i sekundet og i tillegg forstå og prosessere naturlig språk. Den er revolusjonerende. IBM har åpnet opp for at alle kan prøve seg på en versjon av dette verktøyet, så dersom du er nysgjerrig på hvordan dette fungerer kan du ta i bruk Watson analytics helt gratis. Verktøyet er brukervennlig, raskt og enkelt å navigere. Det som er det viktigste når du bruker Watson er å ha gode data. Den gir nemlig dataen din en vurdering fra 0–100, og jo høyere tall, jo bedre resultat vil du få i analysen.

Du kan kombinere dine egne data med data fra for eksempel SSB eller andre kilder. Man kan gjennomføre en rekke analyser som ligger klare som for eksempel:

«Create a prediction»
Du kan lage en prediksjon for hva som troligvis kommer til å skje.

«Create an exploration»
Finn sammenhenger i dataene du ikke visste fantes. Etter du laster opp dataen (trykk på last opp fil så er det gjort – enklere blir det ikke!) vil Watson foreslå en rekke sammenhenger du kan se nærmere på. Du trenger ikke en gang tenke på hva programmet skal undersøke – det finner den ut av selv!

«Analyse test market campaigns»
Analyser dataen du hentet inn i test kampanjer. Hvem responderte best, hvor er det best å lansere etc.

Hver kategori har en kort filmsnutt som viser hva analysen kan finne, og hvordan du kommer i gang.

Ikke bli Kodak

Poenget er at big data er et buzzord, men det er i aller høyeste grad noe ledere må ta stilling til, og ikke om to år. Det må aller helst bli etter du har lest ferdig dette blogginnlegget. Lag for eksempel en profil på Watson Analytics og prøv.

Og hva er den potensielle gevinsten for å ta stilling til, og implementere, BI-systemer? En return on investment på 13-gangern’!

(Les mer om ROI på BI-systemer her)

I samarbeid med IBM Norge viser vi hvordan IBMs Supercomputer Watson Analytics løser et komplekst business case. Det blir man vs. machine live på scenen i Oslo Spektrum 15. juni kl 09:00-11:00. Les mer og bestill din billett her.

7 nyhetsbrev for deg med interesse for regnskap

Shutterstock_Nyhetsbrev

Det er mye informasjon «der ute» på webben. Av og til kan det bli overveldende å finne fram og vurdere hva som er gode kilder. Derfor har vi laget en liste over nyhetsbrev som vil holde deg løpende oppdatert på endringer og nyheter innen regnskap.

1. Skatteinfo (fra skatteetaten): http://bit.ly/1FOS0GJ

2. Nyheter og nyhetsbrev fra Brønnøysundregistrene: www.brreg.no

3. Nyheter og nyhetsbrev fra Altinn: www.altinn.no

4. Nyhetsbrev fra Ræder: http://bit.ly/1FlDuD5

5. Nyhetsbrev fra Revisorforeningen: http://bit.ly/1AIt7gP

6. Info fra Norsk RegnskapsStiftelse: www.regnskapsstiftelsen.no

7. Nyhetsbrev fra Sticos: http://bit.ly/1M3M0Mi

I tillegg kan du motta nyhetsbrev fra NARF, men det er kun for deres medlemmer.

Vurderer du å outsource noen av tjenestene dine kan du lese mer om våre tjenester innen regnskap og lønn.