Business Intelligence – er du klar?

Amesto beond bilde 600x365

Hvorfor lese dette innlegget? Fordi for hver 1$ USD du investerer i business intelligence systemer kan du få en en ROI på $13 USD. Og fordi jeg forteller om den gangen jeg skrev om meg selv i tredje person på Facebook. 

Det siste halvåret har jeg fått en grundig innføring i business intelligence og Big Data da Amesto er med å arrangere konferansen Gurus of Business Intelligence (GOBI). Den viktigste lærdommen så langt: Dette kommer til å endre måten vi jobber på, fullstendig, og snart.

For knappe tre år siden var det svært få stillingsannonser der sosiale medier inngikk, i dag er det en forutsetning at man kan jobbe med SoMe som arbeidsverktøy dersom man jobber med kommunikasjon og markedsføring. Jeg sitter selv i en stilling der jeg jobber utelukkende med sosiale medier. Den jobben fantes ikke for fem år siden.

Det er stor omveltninger i måten vi jobber på grunnet den bratte digitale vekstkurven. Business Intelligence og Big Data kommer til å bidra til enda en omveltning i hvordan vi jobber. Snart vil det være utenkelig å ta en beslutning uten å ha sjekket data på forhånd. Jeg tenker på min egen generasjon, de som ble født på 80-tallet og senere. Vi bruker apper til så og si alt: Trening, læring, kommunkasjon, underholdning, dating – you name it, we use it. Sensordata er i ferd med å  endre hvordan vi lever livene våre. Jeg gidder nesten ikke ta meg en løpetur hvis jeg har lite batteri på telefonen fordi da får jeg jo ikke loggført hvor langt, hvor lenge, hvor mange kalorier, hvor høy stigning og hva slags vær jeg gjennomførte økten i. Trening for treningens skyld? Pøh! Trening er for datainnsamlings skyld er min generasjons mantra!

Så, hvorfor skriver jeg dette innlegget? Fordi hvis dette fenomenet er så grundig integrert i mitt eget liv, da et det ikke lenge før det er helintegrert i forretningslivet.

La oss reflektere litt. Jeg ble medlem av Facebook i 2006. Da skjønte jeg ingenting av opplegget, hadde nesten ingen norske venner der og skrev om meg selv i tredje person, type «Trine is busy trying to write her essay». Etterhvert fikk jeg flere og flere venner som også ble medlemmer. Noen år senere var til og med foreldregenerasjonen der og ca samtidig våknet markedsførerene. Her var det noe vi kunne bruke til å nå ut til folket! Nå er Facebook verdens største annonsekanal. På Instagram var det ca samme utvikling, men der betaler vi ikke for annonser… enda (noen få aktører er for øyeblikket prøvekaniner, så snart står nok resten av oss for tur). Så har vi Snapchap. Venninnen min var på Snapchat allerede i 2012. Etter det ble vi andre litt etter litt med på leken. Nå er «alle» der. Første markedsføringscase med Snap jeg hørte om var høsten 2013, og det siste året har vi sett flere og flere forretningsaktører begi seg ut i Snap-verden – med mer eller mindre suksess.

Poenget med denne refleksjonen er at digitale endringer begynner som regel på et folkelig nivå, og gjerne i den yngre generasjonen av folket før det sprer seg ut i forretningsverden. Business Intelligence systemer er langt mer komplekse enn Endomondo og Run Keeper, men i bunn har systemene samme mål og mening: Vi tar beslutninger, og lærdom fra innhentet data som kan forbedre individet/bedriften på en eller annen måte.

Saken er klar, folket er med, så da bør du som forretningsaktør også være med. Ikke gjør som sist og bli sistemann til å lage Facebook-side. Er du først ute får du også alle fordelene og et enormt konkurransefortrinn.

Meld deg på GOBI – Norges største Business Intelligence konkurranse og finn ut hva slags BI-systemer som kan passe til din bedrift.

PS – Visste du at ikke alle BI-systemer koster flesk? Lær mer om dette på GOBI. Vel møtt!

PPS – Hvis du vil lese mer om ROIen jeg nevnte innledningsvis kan du trykke deg videre her.

Amesto Beyond:
Amesto og IBM inviterer til verdens mest spennende ledermøte med Watson.

Mer om GOBI:
http://gurusofbi.no/ 

Trine S. Kolbjørnsen Digital markedsfører, Amesto Twitter/Periscope: @TrineKolb Linkedin: http://linkd.in/PkzJeQ

Trine S. Kolbjørnsen
Digital markedsfører, Amesto
Twitter/Periscope:
@TrineKolb
Linkedin:
http://linkd.in/PkzJeQ

Robotikk – Norges nye olje?

Kapital april robotikk

Mange spår en usikker fremtid for jobbene våre nå når robotikk er på vei inn i arbeidslivet. Finansavisen har spådd den visse død for flere yrker, blant annet regnskapsføreren, fordi tjenestene vil erstattes med automatiserte prosesser og robotteknologi. Ifølge Singularity University vil verden miste mer enn 2 milliarder jobber de neste femten årene på grunn av den teknologiske utviklingen. Det er imidlertid ikke første gang vi ser arbeidsplasser truet av utviklingen. Lærer vi av historien vet vi at dette også skaper nye muligheter.

På slutten av 1800-tallet ble pianoer svært populære i det amerikanske markedet. Med økt kjøpekraft gikk amerikanerne mann av huse for å kjøpe piano for å kunne ha musikk i hjemmene sine. En av de største pianoprodusentene var Steinman, opprinnelig en liten familiebedrift som ble flyttet til New York der pianomarkedet var stort. Innen kort tid hadde de bygget seg opp en solid kundebase og toppet salget i 1905 med mer enn 400 000 solgte piano. I 2013 solgte samme bedrift 32 000 stykker.

Hva skjedde? Fonografen og radioen så dagslyset. Man kunne nå få musikk i hjemmet uten å måtte ta mange timer med pianoopplæring. Dette var jo selvfølgelig en katastrofe for pianoindustrien der mange arbeidsplasser gikk tapt. Men var det egentlig katastrofalt for USA? Den teknologiske utviklingen som skjedde tidlig på 1900-tallet, og som fortsetter i skrivende stund, har skapt over 600 000 nye arbeidsplasser. Arbeidsplasser som nå finnes i mediebransjen, blant annet radio, film og lydproduksjon.

Teknologisk nyskapning som overtar manuelle prosesser – høres det kjent ut? Parallellene til dagens situasjon er åpenbare.

Bruken av «Big Data» gir oss flere eksempler på at teknologien kryper inn i arbeidsplassene våre. Et slikt eksempel er IBMs supercomputer Watson, som blant annet skal bistå leger i å diagnostisere, og som vil endre legenes hverdag betraktelig. Vi kommer fremdeles til å trenge leger, men teknologien vil effektivisere yrket. Leger får en uvurderlig beslutningsstøtte som vil gagne både pasienter og sykehusdrift, og tillate at leger kan behandle flere pasienter med bedre diagnoser. Denne teknologien vil også etterhvert få sin plass i styrerommet uten at det betyr at styret vil miste jobben. De må fremdeles finnes beslutningstagere, men beslutninger vil kunne tas med en dypere og mer helhetlig innsikt enn det man har i dag.

Robotikk gir oss muligheten til å hente hjem igjen jobber og stoppe utflaggingen av Norsk industri. Møbelprodusenten Ekornes er en av de som slapp å flagge ut produksjonen takket være denne teknologien. SSBs statistikk viser at det ble 7,2 prosent færre ansatte innen industri og bergverksdrift i Norge mellom 2007 og 2012. Dersom flere bedrifter satser på robotikk slik Ekornes gjorde vil man kunne snu denne trenden, som forøvrig ikke bare gjelder for industrien. Vi har i mange år sett at man setter ut regnskap til lavkostland. Med automatisering av tjenester er det nå mulig å hente hjem en del av jobbene som tidligere ble outsourcet. En regnskapsmedarbeider koster tre ganger så mye i Norge som i lavkostland. Med roboter er effektiviseringsgevinsten hele ni gangeren!

Ifølge Singularity University vil verden miste mer enn 2 milliarder jobber de neste femten årene på grunn av den teknologiske utviklingen. Samtidig spår de at det vil skapes fire milliarder nye jobber. Dessverre vil ikke disse nye jobbene passe for de to milliardene som mister sin arbeidsplass. Det er her utfordringen vår ligger. Det er nettopp derfor viktig at Norge satser på forskning og utdanning innen robotikk og videre utvikling av automatiseringsprosesser. Norge som høyteknologiland bør ligge i tet – dette bør være vår nye olje.

(Kilde: Først publisert i Kapital, april 2015)

CEO Arild Spandow Amesto Følg meg på Twitter:  @CEOAmesto

CEO Arild Spandow
Amesto
Følg meg på Twitter:
@CEOAmesto

Norsk arbeidsliv blir aldri det samme

La oss kalle det Bjørn Kjos-effekten. Erkjennelsen av at norsk arbeidsliv aldri mer vil bli det samme. For det vi nylig så i Norwegian er ikke slutten på en konflikt, det er begynnelsen på et helt nytt mønster for organisering av ansatte i Norge.

Norwegian-konflikten springer ut av motsetningen mellom en bedriftsleders behov for fleksibilitet for å tilpasse seg et globalt marked, en konkurransesituasjon med land som har helt andre rammebetingelser enn vi har her i Norge, og arbeidstageres behov for trygghet, forutsigbare rammer og høyt norsk lønnsnivå. Det finnes ingen happy ending her.

Vi ser at det vil tvinge seg frem et nytt arbeidsliv i Norge, der vi må finne andre løsninger og organiseringsformer for å opprettholde vår konkurransekraft.

For Norwegian handler det blant annet om å benytte bemanningsbyråer som organiserer piloter.

For Oslo Lufthavn handler det om å overlate drift av sikkerhetskontrollen til bemanningsbyråer.

Mange av våre største sykehus er helt avhengig av arbeidstagere fra bemanningsselskaper som leier ut helsepersonell for i det hele tatt å kunne opprettholde en forsvarlig drift.

En stor andel av byggeplassene i Norge ville stoppe opp uten bemanningsbyråer som sørger for ingeniører og håndverkere.

I tillegg kommer alle bedriftene som outsourcer alt fra regnskapsførere til vaskepersonell. Ikke først og fremst fordi norske ledere vil slippe å ansatte, men fordi det gir fleksibilitet, bedre lønnsomhet og i mange tilfeller høyere kvalitet.

I år blir drøyt én prosent av alle årsverk som utføres i Norge utført av mennesker som er ansatt i bemanningsbyråer. Om få år kan dette tallet være tidoblet.

Til nå har privat sektor vært utsatt for større etterspørsels- og sesongsvingninger enn offentlig sektor. Derfor har privat sektor også vært det største markedet for bemanningsbransjen. Nå ser vi at offentlige kommer etter.

Arbeidslivet er i endring.

Kristian Fæste, administrerende direktør i bemanningsbyrået Top Temp

(Kilde: Først publisert i DN 1.4.2015)