Sosialt ansvar – ditt ansvar

ariane spandow

Av Ariane Spandow
HR- og kommunikasjonsrådgiver
Amesto

Sosialt ansvar har fått en ny vibe.  Den klassiske filantropiske byttehandelen som innebærer å gi penger, vs. verdier er på vei ut.  NGO’er merker dette, og de må kjempe hardere enn noen gang for å få støtte til sine nasjonale og internasjonale hjelpearbeid. 

Trenden i 2013 tilsier at man som bedrift må mene noe, ville noe og hjelpe samfunnet gjennom sin CSR. Nye krav i regnskapsloven, med krav om rapportering om samfunnsansvar, vil gi norske bedrifter større utfordringer enn før fordi de må dokumentere hvordan de jobber med CSR-aktiviteter. Det er mange som tenker at kravet til rapportering vil føre til et fokus på selve rapporteringen og ikke hvordan man jobber med oppgavene.  Og de som mener dette kan ha et poeng.  Jeg var nylig med på et seminar for Global Compact hvor de hadde satt av 1 time for å diskutere de nye kravene til rapportering og hvilke konsekvenser det ville ha for Global Compact medlemmer.

Likevel, hva hadde Don Draper og hans partnere i Sterling Cooper, fra Madmen sagt til dagens moralske regelverk rundt arbeidsmiljø og behandling av fortrolig informasjon?  Der, hvor kjønns- og etnisk diskriminering er normen og vennskap og forbindelser utnyttes, uten det minste spørsmål om uavhengighet eller inhabilitet.

Hadde gutta fra Madmen sett dagens regelverk hadde de satt formiddagsdrinken i halsen, ligget krokrygget på gulvet og ledd høyt og hjertelig.

I dag er man enige om at likeverd for arbeidstakere og transparens er en gode.  De fleste har innsett at vi hjelper oss selv ved å være sosialt ansvarlige. Spørsmålet er på hvilket nivå vi som bedrift skal legge oss innenfor CSR. Hva er forventet og ønsket fra ansatte, partnere, eiere, leverandører og kunder?

Tania Ellis, i Social Business Club deler det inn i 4 megatrender innen CSR i 2013.

Megatrend 1.

Fremover forventes det at kommersielle virksomheter jobber med formål som appellerer til hjerne og hjerte hos deres interessenter og aktivt tar del i løsningen av samfunnsproblemer. CSR skal adresseres gjennom å bli del av virksomhetens forretningsstrategi. Ultimativt skal CSR kobles på virksomhetens kjerneytelser eller kjernekompetanse så det blir del av virksomhetens forretningsmodell.

Megatrend 2.

Dersom CSR-politikk og Code of conducts skal vekkes til live, må medarbeiderne inviteres med ombord og bli aktive bidragsytere, uansett hvor i virksomheten de er plassert.

Megatrend 3.

Shared-value partnerskap med sosiale entreprenører. Fremover vil det være snakk om å samskape nye løsninger som både løser samfunnsproblemer og skaper økonomisk verdi = corporate social innovation. Mange sosiale entreprenører har ikke innfridd sitt fulle potensiale fordi de mangler ressurser eller kompetanse. Etablerte virksomheter har ofte bruk for en vitamininnsprøytning av nye energi, verdier eller viten utenfra for å kunne innovere eller tenke og handle utenfor boksen. Derfor vil vi fremover se flere shared-value partnerskaper mellom virksomheter og sosiale entreprenører.

Megatrend 4.

CSR rapporter leses ikke av mange (utover jobbsøkere, studenter og CSR konsulenter). Virksomheter bør i større grad bruke sosiale medier som har innebygd feedback loop så virksomheten ikke utelukkende kommuniserer, men også gjør det mulig å interagere med interessenter internt og eksternt i virksomheten.

Disse trendene fører verden videre.  Små endringer i lovverket tvinger frem bevegelser i markedet, forhåpentligvis bevegelser i riktig retning.

Amesto er ikke blant de største bedriftene med store, egne avdelinger innen CSR, men vi ser betydningen av å følge med på karusellen.  Derfor har vi samfunnsansvar nedfelt i våre grunnverdier, og vi har forpliktet oss i.h.t FNs Global Compact. Vi jobber også tett med CARE Norge. Det er nødvendig, lønnsomt og givende!

Bilde

CEO, Arild Spandow (til venstre), og CEO for Amesto Global, Tarsem Basran, på den tertiale Global Compact konferansen i New York i regi av FN.

Blåmandag?

Gisle Tungland Amesto People-Norge

Konsernsjef Gisle Tungland
Amesto People
Følg meg på Twitter:
@GisleTungland

Uten å forskuttere årets viktigste mandag, er det på det rene at der noen utpå kvelden vil sprette champagnekorker, vil andre se rødt!

Å velge blant alle alternativer kan være en hektisk jobb. Vanligvis kan slike føre til at man ikke ser skogen for bare trær, mens i mandagens valg er det kanskje vanskeligere å se trærne for bare skog? Dermed må man prioritere.

Jeg er opptatt av arbeidsliv, og enda viktigere; rammene for arbeidslivet. Det betyr at jeg også er opptatt av at nærings- og organisasjonslivet i Norge får de rammene det trenger for å vokse. Som en plante må også en organisasjon vokse for å leve. Og da er det viktig å ivareta kildene til vekst på en fornuftig og god måte. Men også en rettferdig måte.

 

«Vi trenger mennesker i regjering og storting som forstår viktigheten av å gjødsle kilden til et blomstrende arbeidsliv»

Vikarbyrådirektivet ga vår bransje en mulighet til å profesjonalisere seg. Den presser frem åpenhet, ryddighet og trygghet for den enkelte arbeidstaker. Formueskatt, byråkrati og navlebeskuende fagorganisasjoner gjør det motsatte. LO kjempet også i mot vikarbyrådirektivet med nebb og klør. I valgkampen vil de sågar målbinde mennesker ved å blant annet avlyse hotell-opphold hos Olav Thon, fordi han ga sin støtte til et bestemt parti. Er det å kjempe for et åpent og demokratisk samfunn?

«Finansdepartementet trykker ikke pengene, de skapes av næringslivet»

Uten arbeid faller systemet sammen. Men kanskje enda viktigere; arbeidet er kilden til selvrealisering, følelsen av å kunne mestre, og å kunne bidra til seg selv, familien og til samfunnet. Arbeid gir for mange en mening med livet. Og livet trenger ikke handle om noe annet enn to spørsmål; hva du vil bruke det til, og hvem du vil dele det med. I begge tilfeller spiller jobb og arbeidssted en svært stor rolle.

Selv om jeg og det selskapet jeg er leder for stort sett jobber med mennesker som har mange og gode valgmuligheter i arbeidsmarkedet ligger det like tungt på meg at vi som samfunn har både et ansvar for å vise disse at det lønner seg å bidra, men også at vi skal kunne trygge de som er utenfor.

Stem hva du vil, men husk at det er politikken du stemmer på. Ikke på hvem som gjør seg best i en tilfeldig debatt. Semantikk og retorikk skaper ikke arbeidsplasser. Vi kan rope at vi er verdens rikeste land til vi tror på det selv. Når alt kommer til alt handler det om hva vi skaper. Og det betyr at det i valgsammenheng handler om hva vi får mulighet til å skape.

Vi trenger mennesker i regjering og storting som forstår viktigheten av å gjødsle kilden til et blomstrende arbeidsliv.

Godt valg.