Dugnadsånd

Designerpics_rpaper_people_hires

Kan det være slik at Norges økonomiske suksess de siste tiårene har bidratt til å undergrave samfunnets vilje til å bidra utover det forventede, spør konsernsjef Arild Spandow i Amesto.

Norge ligger i verdenstoppen i frivillig innsats, og halvparten av den norske befolkningen deltar. Norsk frivillighet har tradisjonelt vært preget av bred sosial mobilisering, lojale medlemmer og en stor andel frivillige. Ifølge Statistisk Sentralbyrå produserer frivillig sektor verdier for mer enn 100 milliarder årlig, mer enn halvparten av hva norsk industri produserer. Dette tilsvarer nærmere fem prosent av vårt brutto nasjonalprodukt, og representerer nesten 115.000 årsverk.

Vi gir penger, men ikke tid
Som «korpspappa» bidrar jeg til dugnadsstatistikken i forbindelse med skolekorpsets to årlige loppemarkeder. Jeg hadde selv, som korpsmedlem, stor glede av disse arrangementene for mer enn 30 år siden. Dette handler om norske tradisjoner med røtter tilbake til 1918, da de første korpsene ble etablert.

Siden jeg var korpsmusikant har deltagelsen i korps falt med mer enn 50 prosent. Innenfor bydelen min er det kun én av fire skoler som faktisk har et korps. Flere må i dag leie inn korps fra Sverige for å kunne gå i 17. mai-toget. Jeg tror foreldre i dag aktivt påvirker barn til ikke å delta i korps, fordi dette innebærer en rekke dugnader man ikke ønsker å bruke tid på. Helst vil vi betale oss ut av dugnaden. Vi gir gjerne penger, men ikke tid.

Viktig for bedriften
Så, hvorfor er dette interessant ut fra et bedriftsperspektiv? Dugnadsånd viktig, både for korpsene, men også for bedriftenes mulighet og evne til å lykkes. For hva skjer med AS bedrifts-Norge hvis kollektive identiteter erstattes av individualitet og krav til 100 prosent fleksibilitet?

En sterk dugnadsånd i bedriften betyr at ansatte bidrar utover det som er forventet. Det betyr at man er engasjert og villig til å bidra med både tid og penger for at virksomheten skal lykkes. Det betyr at man ønsker å bidra fordi man føler et eierskap til arbeidsplassen sin.

Min bekymring for at dugnadsånden i Norge svekkes strekker seg derfor utover korpsenes fremtid. Det går på mer enn en 17. mai, der våre barnebarn går i tog uten skolekorps. Det handler om å opprettholde et samfunn der vi er villige til å strekke oss litt ekstra for felles mål og gode grunnverdier. Det handler om å være villige til å bruke tid og kanskje også egne penger for å bygge og utvikle lønnsomme og konkurransedyktige selskaper. Det handler om å bruke den unike, norske dugnadsånden som et konkurransefortrinn i et tøft, globalt marked.

Rike og late
Kan det være slik at Norges økonomiske suksess de siste tiårene har bidratt til å undergrave samfunnets vilje til å bidra utover det forventede? Statistikken viser at dugnadslivet bærer sterkere preg av organisert individualisme. Båndene mellom organisasjon og deltaker blir færre og løsere, frivillig arbeid blir mer uforpliktende og motivasjonsgrunnlaget mer knyttet til selvutvikling og selvrealisering. Det kan virke som at desto rikere et samfunn blir, desto vanskeligere blir det å opprettholde dugnadsånden.

Trekker man igjen parallellen til næringslivet betyr det at desto mer vellykket en bedrift blir, desto mindre blir dugnadsånden.

Jeg ble fortalt en historie som illustrerer det jeg mener her: Et stort og anerkjent selskap skulle feire sitt 25 års jubileum på Holmenkollen Park Hotel. Alle ansatte ble invitert til å delta på feiringen, som besto av underholdning, mat og vin. De ansatte ville ha overtidsbetalt for å delta.

Dugnadsånd er etter mitt syn synonymt med samhold, eierskapsfølelse og engasjement, og det bidrar til at ansatte i langt større grad identifiserer virksomhetens suksess med sin egen. Det er derfor min påstand at de virksomhetene som lykkes med å bygge en vinnende bedriftskultur har en sterk og pulserende dugnadsånd.

(Kilde: Saken ble opprinnelig trykket i Kapital)

CEO Arild Spandow Amesto Group Følg meg på:  @CEOAmesto

CEO Arild Spandow
Amesto Group
Følg meg på:
@CEOAmesto

Gjesteblogg: Slik øker du salget ved bruk av sosiale medier!

Niklas Hansen Solid Publication

Niklas Hansen, Solid Publication

Det er egentlig veldig enkelt. Det handler rett og slett om å identifisere salgs-leads i jungelen av informasjon som svirrer rundt i sosiale medier.

Ved systematiske og regelmessige søk inn i de ulike sosiale mediene, kan man enkelt identifisere ulike behov blant brukere på nettet. Skillet mellom jobb og fritid blir mer utydelig og man diskuterer alt fra personlige problemer til jobbrelaterte saker i disse kanalene. Det er derfor like aktuelt å benytte lead generering fra sosiale medier om man er i bedriftsmarkedet som det er for forbrukermarkedet. Det er en krevende jobb å søke daglig i alle de aktuelle sosiale mediene, nettaviser, anbefalingssider, osv. Det er derfor lurt å benytte seg av en allerede eksisterende løsning for nettopp dette.

Slik gjør du det:
– Ta i bruk en tjeneste som overvåker sosiale og digitale medier.
– Sett opp et relevant søk som finner nye salgs-leads.
-Motta rapporter med nye salgs-leads på epost.

Søkebegreper
Utfordringen kan ligge i å finne de riktige søkebegrepene. Dette dreier seg om ord og uttrykk som brukes i en situasjon hvor man har et gitt behov. Eksempelet under viser en bankansatt som er på jakt etter nye kunder:

Solid Publication

Solid Publication

Det opprettes et søk med følgende kriterier: Tekster fra sosiale og digitale medier på norsk språk. Tekstene vi leter etter skal inneholde søkebegrepet å ”bytte bank”.

Fra søket som ble satt opp over er dette noen av postene vi umiddelbart fant:

Solid Publication

Postene over er hentet fra henholdsvis Facebook, Twitter og ulike forum slik som diskusjon.no og hegnar.no. Postene man får opp i trefflisten er klikkbare og man kommer direkte til originalposten. Her er det mulig å finne både navn på personen som har skrevet, arbeidsplass, stilling, epostadresse, telefonnummer eller annen informasjon personen har valgt å registrere på sin profil. Dette vil variere noe fra kanal til kanal. Deretter vil det være svært enkelt å ta kontakt med vedkomne. Du trenger naturligvis ikke å referere til meldingen du har funnet, men du som selger er jo langt på vei om du ringer til vedkomne og spør om han/hun ”er i en situasjon hvor det kunne vurderes å bytte bank?”.

En undersøkelse mot 511 B2B-selgere gjennomført av A Sales Guy Consulting viser at 72,6% av selgere som bruker sosiale medier utkonkurrerer kollegaene sine som ikke bruker sosiale medier. Videre viser den også at 54% av selgerne kan dokumentere minst et signert salg som kommer fra sosiale medier.

Det er tydelig at bedrifters bruk av sosiale medier er i en modningsfase og at bedriftene ser at sosiale medier kan brukes som et effektivt verktøy i salgssammenheng. En selger må ferdes der kundene er, og kundene er på sosiale medier.

Teknologien rundt sosiale medier utvikler seg i et ekstremt tempo. Det gjelder å få lagt de grunnleggende rutinene og systemene på plass, slik kan du som selger enkelt plukke opp samtaler om nye potensielle kunder fra sosiale medier.

I startfasen kan det være lurt at en salgsleder eller en i markedsavdelingen hjelper til å finne de riktige søkebegrepene, som vil generere flest mulig salgsleads. Etter hvert som strukturen er på plass, kan selgerne enkelt motta en daglig rapport på epost og med det få en positiv ”flying start” på dagen.

Solid Publication

Tenkt stort!
Det er ikke bare søkebegreper som ”bytte bank” som vil hjelpe deg å finne nye kunder. Søk også på selskapets navn, produkter og tjenester. Du bør også søke på konkurrentenes selskapsnavn, produkter og tjenester. På denne måten har du full oversikt over hva som skrives av både anbefalinger og negative tilbakemeldinger. Husk også på unike ord eller uttrykk som ofte brukes i din bransje. I ”Bytte bank”-sammenheng kunne dette for eksempel ha vært: ”Boliglån”, ”forsikring” eller ”nettbank”.

Hvor kommer informasjonen fra?
Med en tjeneste  som overvåker sosiale medier kan du enkelt sette opp søkebegreper som  raskt finner informasjon fra Facebook (personlige profiler og bedriftssider), Twitter, YouTube, Flickr, blogger, diskusjonsforum, nyhetssider og anbefalingssider. Har man behov for ytterligere kanaler, kan man stort sett diskutere dette med leverandøren, så vil de kunne hjelpe.

Amesto

«Overvåking av sosiale medier bør være en grunnleggende del av enhver bedrifts engasjement i sosiale medier» (McKinsey 2012).

Lykke til med salget!

Niklas Hansen

Dukket det opp noen spørsmål? Send meg en mail på niklas.hansen@solidpublication.com

www.solidpublication.com/nb

Solid Report

Magic Moments – Inspirasjon

Ariane Spandow

Av: Ariane Spandow

HR- og kommunikasjonsrådgiver

 

Jeg lar meg inspirere, og det av ganske mange ting. Musikk, sol, glade mennesker, gode resultater, et klapp på skulderen, et kompliment, et godt møte eller gode ideer.  Følelsen starter et sted langt nede i mageregionen og går oppover, oppover og vil mest av alt ha utløp gjennom munnen i et stort og rungende JAAAAAAAAAAAA.  Det er jo ikke alltid det passer seg, så da får den utløp i en liten og diskré fotdans.  Jeg er sikker på at de fleste av dere har kjent noe tilsvarende, men det utløper seg sikkert på ulike måter.  Inspirasjon, mmmm, til og med ordet smaker godt.

 

Amesto har samlokalisert i Oslo.  2. april flyttet vi inn.  Nå sitter vi, nesten 200 medarbeidere, på ett plan, i åpent landskap.  De første ukene gikk de fleste rundt og smilte.  De nye lokalene, de nye medarbeiderne, de nye møblene og ikke minst innflytningsfest, førte til glede og inspirasjon.  Nå etter 2 måneder har alle landet litt mer. Problemer oppstår og hverdagen treffer oss.  Arbeidsdagene passerer fort.  Man sitter foran PC‘en, utfører oppgaver og går i møter. 

 

Plutselig oppstår det.  Det magiske øyeblikket.  Det øyeblikket hvor alt stemmer.  Hvor man har funnet en løsning på en sak man har jobbet med over lengre tid.  Det øyeblikket der alle brikkene faller på plass.  Der man treffer en person som kan gjøre livet, jobben, eller hverdagen bedre. Det øyeblikket hvor alle blir begeistret over samme idé, over samme tanke.  Inspirasjonen vibrerer i rommet og man avslutter oppløftet og glad.  Dette er så bra, tenker man! 

 

A magic moment – Inspirasjon!