Er selskapsformen «familiebedrift» utryddingstruet?

IMG_2549

Av Arild Spandow, eier og CEO i Amesto.

Som leder og deltaker i et familiekonsern har jeg gjort meg opp noen tanker om organiseringen av denne selskapsformen. Veier de positive aspektene ved en slik eierform opp for de negative?

Fordeler
Korte beslutningsveier
Trygghet
Stabilitet
Lojalitet
Langsiktighet
Soliditet

Utfordringer
Liten endringsvilje
Mangel på strategisk tydelighet
Utfordringer i forhold til profesjonalitet.

Når har bedriften vokst fra den kompetansen man selv besitter? Er andre bedre skikket til å føre virksomheten videre? Hvor avgjørende er det at man er spesielt engasjert og ansvarsfull som leder/eier fordi man har det med seg i sin rolle som familiemedlem?

Fakta
•  Gjennomsnittlig levetid for Europeiske selskap (uavhengig av eierform) er nå 12 år.
•  Kun 20 prosent av familiebedrifter klarer seg til 3. generasjon.
•  Bare 13 prosent overlever 3. generasjons eiere.

IMD Business School, som i flere år har studert familiebedrifter, har konkludert med at «familie» og «bedrift» er karakteristikker som per definisjon er i konflikt. «Familie» er en enhet man inngår i, enten man vil eller ikke, og som man er tilknyttet livet ut. Denne kan defineres som en sosialdemokratisk enhet, styrt av emosjonelle prinsipper og beslutninger. En «Bedrift» derimot, er en kapitalistisk institusjon, styrt av rasjonelle beslutninger og meritokratiske prinsipper.

I en familiebedrift kommer denne motsetningen ofte først til overflaten ved første generasjonsskifte. Fra å ha en sterk gründer- og lederkultur går man over til en organisering der flere familiemedlemmer sitter som passive eiere uten å delta aktivt i den daglige driften, eller en organisering der kun noen få familiemedlemmer er aktive i den daglige driften.

fam spandowcrop2

Fra venstre: Arild, Jan, Thor og Ariane.
Familiebedriften Spabogruppen eies av familien Spandow og består blant annet av merkenavnene: Amesto, Spabo Eiendom og Top Temp.

Kontroll eller vekst?
Bedrifter som drives av vekst vil før eller senere komme i en situasjon der det kreves tilførsel av kapital eller strukturelle grep for å vokse. En familiebedrift vil i en slik situasjon måtte ta stilling til om man skal slippe kontrollen, eller om man skal velge bort en slik strategi for vekst. Begge veier kan anses som en trussel for familiebedriftens fremtid.

Paradokset i dette ligger i at samfunnet har godt av å ha et sterkt og solid familiebedriftsgrunnlag. Vellykkede familiebedrifter har nemlig potensialet til å oppnå bedre lønnsomhet enn andre og å leve lengre enn mange ikke-familieeide og børsnoterte virksomheter. Et veldrevet familieselskap, der balansen mellom familieansvar og bedriftsansvar fungerer, har potensiale til å bygge et lønnsomt verdigrunnlag som få, eller ingen andre selskap har muligheten til. Familiedominans over generasjoner skaper et fundament for sterke verdier og tillit som naturlig overføres til både kunder og ansatte.

Å skape verdi i flere generasjoner
Familiebedrifter drives etter verdier som enhver organisasjon trenger for å overleve. En beslutningsprosess i en familiebedrift styres ikke av behovet for kortsiktig gevinst, men av et oppriktig ønske om å skape verdi i flere generasjoner. Risikoevnen i en familiebedrift måles derfor på om en beslutning vil bidra til langsiktig, kontra kortsiktig verdiskaping. Familiebedriften har mulighet til å ta beslutninger som i utgangspunktet ikke vil være lønnsomme, men som man mener vil være strategisk riktige for selskapet. Det er akkurat denne mekanismen som gir familieeide virksomheter en konkurransefordel som bedrifter med krav til kvartalsvis lønnsomhetsutvikling ikke har.
Avslutningsvis vil jeg låne og omskrive noen kloke ord fra Patek Philippe, som beskriver problemstillingen godt:

‘You never really own a family business. You merely look after it for the next generation.

Les historien om hvordan Thor Spandow bygget opp Spabogruppen og Amesto. Intervju i Finansavisen, mai 2012. 

Fellesskapet. Les om familien Spandow i Kapital-intervjuet fra 2008.

Kvinner til begjær eller belastning?

Av: Gisle Tungland Amesto People-Norge


Kvinnedagen 8. mars nærmer seg med strømpeskritt og vi skal nok en gang markere årelang kamp for kvinners rettigheter i samfunnet. Noen vi si på overtid, andre mener det fremdeles er langt fremme til full og likeverdig posisjon for kvinner og menn i Norge. Jeg skal la akkurat den ballen ligge å rulle et års tid til.

For mange av oss er det selvfølgeligheter som tas opp, men av og til opplever man realitetene på kroppen, nærmere bestemt i magen for en del av kvinnene i arbeidslivet. Kanskje man er ny i jobben, kanskje man har en lite forståelsesfull sjef, eller enda verre, et lite forståelsesfullt arbeidsmiljø som gjør veien til å fortelle at man snart må være borte et lite års tid, svært lang og tung. Så la oss reflektere litt over denne enorme kostnaden det medfører for en bedrift å måtte se mange av sine viktigste nøkkelmedarbeidere forsvinne ut av bygget for så å være borte i lang tid fremover.

Når hun går, starter hun nemlig en hel del mekanismer vi ofte glemmer; Man kan gjerne si at man får en realitetsforståelse av at ingen er uerstattelige. Dynamikk skapes ved at noen kanskje rykker opp et hakk i stilling og posisjon, man får vurdert arbeidsoppgaver med nye øyne. Kanskje kan oppgaver løses smartere og mer effektivt? Kanskje kan det tilføres ny kunnskap som løfter hele stillingen? I regnskapsbransjen har vi noe som heter 2PØK, og som ikke betyr noe mer avansert enn « to par øyne kontroll «. I en barselpermisjon vil nye medarbeidere, enten de kommer utenfra eller internt kunne få innblikk i hva som ligger i sin kollegas stilling, både for egen læring og kanskje også for den som er i permisjon. Organisasjonen blir så å si ventilert.

Hva med de samfunnsmessige kostnadene? Vi ser jo ofte at man går fra sykefravær til barselpermisjon for så å gå over til nye sykedager med syke barn. Dyrt? Spør hvilket som helst rekrutteringsselskap eller bemanningsselskap; (og disse ansetter selv ofte flest kvinner). Vi tjener langt mer på barsel enn det koster. I tillegg vet vi også at for hvert eneste barn som blir født så blomstrer (ofte bokstavelig talt) klesbransjen, leketøysbransjen, utstyrsbransjen, cafèer (joda), bilbransjen, sikringsbransjen og….ja vi kunne nok fortsatt listen noen meter til. Og så skal vi heller ikke glemme at for hver ny verdensborger som blir født, får vi en ny arbeidstaker og en ny skattebetaler. Kanskje det ikke blir så dyrt allikevel?

I tillegg er det min erfaring at kvinnen som kommer tilbake fra permisjon ofte har endret seg, og kanskje til og med fått noen nye verdier. De har vokst som mennesker, og hva er vel mer verdifullt for en arbeidsgiver?

God 8.mars!

Gisle Tungland Amesto People-Norge

Gisle Tungland Amesto People-Norge