Trauste nordmenn tør ikke ekspandere

Av CEO Arild Spandow

Det er en kjensgjerning at våre naboer i Sverige er flinkere til å eksportere sine virksomheter ut i den store verden. Svenskene har eksportert industribedrifter som Volvo, SAAB, SKF, Husqvarna og IKEA, klesmerker som H&M, Lindex, Acne og Tiger, samt internettselskap som Skype, Mojang (Minecraft), Pirate Bay og Spotify. Dette inntrykket understøttes av statistikk fra OECD’s «Measuring Globalisation – OECD Economic Globalisation Indicators» fra 2010, hvor Norge ligger langt etter både Danmark og Sverige i forhold til eksport av bedrifter til det globale markedet.

Dette betyr ikke at vi har mangel på innovasjon eller gründerånd i Norge. Vi har en rekke dyktige forskere, utviklingsmiljø og gründere. Det eksisterer og etableres en mengde bedrifter i Norge med globalt potensial. Bedrifter som Opera, Q-Free og Tandberg viser at det er mulig å lykkes med å ta en norsk satsing ut i verden.

Det er imidlertid min påstand at norske gründere har for lav risikoprofil. Det å etablere en bedrift med landsdekkende ambisjoner blir gjerne betraktet som ambisiøs nok. Har man Skandinaviske eller Nordiske ambisjoner er dette ofte grensen for hva vi oppfatter som mulig, og har man globale ambisjoner blir man nesten betraktet som urealistisk.

Det kan være fristende å forklare dette med at rammebetingelsene i Norge begrenser mulighetene for global ekspansjon. Formuesskatten og reglene for opsjonsbeskatning er nasjonale rammebetingelser som forhindrer norske gründerbedrifter fra å satse internasjonalt.

På finansieringssiden har fremveksten av Private Equity (PE) selskap som finansieringskilde for ekspansjon dessverre ikke økt norske virksomheters muligheter til å internasjonalisere seg. Det kan synes som at primærmålsetningen til disse aktørene først og fremst ligger i å sørge for at selskapene de investerer i blir gjort attraktive og salgbare for større industrielle aktører. Således bidrar de til at vi mister mange gode potensielle norsk-eide virksomheter til internasjonale aktører. Med 5-7 års perspektiv på investeringene sine blir det ikke rom for langsiktig bedriftsbygging, noe som understøtter at dette er finansielle aktører heller enn industrielle. Vi har i tillegg dessverre liten kultur for «Angel» kapital (private investorer som bistår gründere med finansiering) i Norge, og dette begrenser gründeres mulighet til vekst og langsiktig verdiskaping.

Etter min mening er slike argumenter en forenkling av sannheten. Det virkelige problemet er at vi har for få norske gründere med globale ambisjoner.

Noe av forklaringen til dette bakteppet kan relateres til historien vår. Som Europas fattigste land frem til midten av forrige århundre har det ikke vært grobunn for å understøtte en kultur for globale ambisjoner. Vår kultur er bygget på «godt nok» og en jantelovsholdning om at «du skal ikke tro du er noe bedre enn andre». Vi fråtser i alle som ikke lykkes og er tilfredse når vi kan si «var det ikke det jeg sa».

Resultatet er at vi i Norge dyrker frem en tapsaversjonskultur. Vi er mer opptatt av å unngå tap enn å øke gevinstmuligheten. Hyperbolic discounting brukes for å beskrive tendensen til å foretrekke en mindre gevinst på kort sikt, fremfor en større gevinst på lang sikt. Dette er en dekkende beskrivelse på gründerkulturen vi domineres av og en mulig forklaring på at vi ikke har flere norske, globale suksesshistorier. Gründer-heltene er de som har bygget suksess og solgt selskapet med høy gevinst. Flagget til topps og «job-well done». Vi har til og med at eget ordtak som understøtter denne kulturen: Det er bedre med én på hånden enn ti på taket… Dermed er Norge i ferd med å utvikle seg til en høykompetent «R&D avdeling», et bedriftsklekkeri, som internasjonale aktører kan høste fra. Norge blir et «avdelingskontor» i den globale verdensøkonomien.

Gordon Gekko blir ofte sitert for sitt uttrykk «Greed is good». Det er min påstand at skal Norge lykkes med å skape flere globale bedrifter må vi skape en gründerkultur der vi bytter ut “greed” med “ambition”. Det vil virkelig kunne sette Norge på kartet.

Movember har virkelig gått sin seiersgang i Amesto den siste måneden.

Movember har virkelig gått sin seiersgang i Amesto den siste måneden. Kontorene våre har vært pyntet med menn med bart i alle farger og fasonger.

Hvis du ikke helt henger med: Gjennom november hvert år oppfordrer Movember menn over hele verden til å anlegge bart. Målet er å samle inn penger og skape oppmerksomhet rundt menns helse, med fokus på prostatakreft. Den første Movember-mustasjen så dagens lys i Australia allerede i 2003, og siden har den spredd seg jorden rundt. Det samme har budskapet. Movember har i dag offisielle kampanjer i Australia, New Zealand, England, Irland, USA, Canada, Sør-Afrika, Finland, Nederland, Danmark, Norge, Belgia, Tjekkia, Spania, Hong Kong, Singapore, Frankrike, Tyskland, Sverige, Sveits og Østerrike. I tillegg finnes det Mo Bros og Mo Sistas over hele verden; der alle spiller en viktig rolle for å gjøre Movember til det kampanjen er i dag.

I Amesto har vi samlet inn bilder og konkurrert om tittelen Årets Amesto-bart.

Noen falt fra underveis, pga strenge koner, barter som klør og andre, ymse forklaringer. Mens andre standhaftig har holdt stand og stått rakrygget i kundemøter, barnedåper, internmøter og skoleavslutninger. All ære!

Vi håper at Amesto-bartene har bidratt til å sette fokus på det Movember egentlig handler om. En positiv bieffekt har vært alle de muntre kommentarene og konkurransen gutta imellom.

Til slutt ble det Amesto Solutions konsernsjef som trakk det lengste strået. Jan Erik ble Årets Amesto-bart.

Jan Erik Kaasa, Konsernsjef Amesto Solutions Holding AS

Jan Erik Kaasa, Konsernsjef Amesto Solutions Holding AS

Som juryen skrev: Vinneren har uten tanke for eget utseende latt barten vokse naturlig og vilt. Den har ikke vært trimmet. Han har også frontet barten både
internt og eksternt i allmøter og kundemøter.
God Movember – nå desember!

Åtte av ti har ingen planer om å ta i bruk cloud-løsninger

Av Jan Erik Kaasa, Konsernsjef i Amesto Solutions.

Åtte av ti har ingen planer om å ta i bruk cloud-løsninger

En undersøkelse Norstat har gjennomført for Amesto, slår fast at 77 % av norske bedrifter ikke ønsker å ta i bruk cloud-løsninger. Interessen varierer mellom små og store bedrifter, og de små bedriftene er mest negative.

I vår verden snakkes det mye om cloud, eller SaaS, eller skyen som det også heter. Det ligger høye forventninger til hva innføringen av cloud vil bety for kundene våre nå, og ikke minst i det neste året. For oss som leverandører, betyr det at vår inntjeningsmodell vil bli dramatisk endret, og at vi får en mye viktigere rolle som rådgivere i årene som kommer. 

I vår ferske spørreundersøkelsen ble 600 næringslivsledere stilt spørsmål om deres bruk av cloud-løsninger. Resultatet viser at interessen for cloud-løsninger foreløpig ikke har nådd norske bedrifter i alt for stor grad.

Jeg tror dette er forbigående. Liten interesse for bruk av cloud-løsninger handler nok i stor grad om lav kjennskap til hva cloud innebærer. Her har bransjen en jobb å gjøre. Det er penger å spare her, spesielt for de mindre bedriftene. Da er det jo litt synd at de er mest negative til å ta i bruk de nye løsningene.

Det er ikke bare næringslivsledere som har lav interesse for cloud-løsninger. Befolkningen generelt har også liten kunnskap om cloud. Vi ba Norstat stille spørsmålet: «Vet du hva cloud-løsninger (SaaS) innebærer?» i en generell spørreundersøkelse, og resultatet er klart. Hele 83 prosent av de spurte svarer «Nei» på spørsmålet. Igjen – vi har en jobb å gjøre.

Fakta fra undersøkelsen:

82 prosent av bedriftsledere i selskaper med 1-5 ansatte sier de ikke ønsker å ta i bruk cloud-løsninger

68 prosent av bedriftsledere i selskaper med over 50 ansatte sier de ikke ønsker å ta i bruk cloud-løsninger

Hvilke konsekvenser har det at man har så liten kjennskap til hva skybaserte løsninger er?

Dette vil nok kunne medføre flere konsekvenser av betydning:

  1. Det vil kunne ta lengre tid enn først antatt før vi har en «early adopters» kundebase innen Cloud baserte forretningssystemer (antar utsettelse fra Q1/2013 til Q3/2013)
  2. Volumsalget av denne teknologien kommer senere enn først antatt (antar utsettelse fra 2015 til 2016)
  3. Produsentene og vi som forhandler har en betydelig informasjonsjobb fremfor oss for å øke kjennskapen og kunnskapen om Cloud baserte forretningssystemer (det kommer ikke av seg selv, vi må investere i markedsføringen av løsningene)
  4. Cloud- løsningene må muligens ha en enda større funksjonalitetsbredde og dybde før markedet retter oppmerksomheten mot teknologiens muligheter (forventes å komme på plass løpende gjennom 2013 og 2014)

Når det er sagt: Jeg er rimelig sikker på at om vi stiller samme spørsmål til markedet om 1-1,5 år så vil vi erfare en vesentlig endring i retning av økt kunnskap, kjennskap og til en viss grad (bevisst) anvendelse av Cloud teknologien innen forretningssystemer. Jeg skal i alle fall bidra til litt folkeopplysning.