Cloud – utfordring for IT bransjen

Cloud – utfordring for IT bransjen Cloud tvinger frem nye forretningsmodeller og kan forskyve tyngdepunktet i IT bransjen, skriver administrerende direktør i Amesto, Arild Spandow, i sin gjestekommentar i Kapital. Verden er på full fart fremover i «Cloud’ens tidsalder». Nå kan software leveres som en tjeneste via browseren i stedet for å installeres hos en hosting/ASP leverandør, eller lokalt på egne servere. Markedet for Cloud computing ( et annet ord for SaaS – Software as a service) er allerede enormt. Forrester Research estimerer at det i 2011 ble omsatt for ca 240 milliarder kroner innen denne leveransemodellen, og dette tallet vil eksplodere.

Microsofts CEO Steve Ballmer har selv uttalt at de er «all in» på Cloud. De har fått selv skeptikere i bransjen til å innse at denne leveransemodellen er fremtiden. Omstillingene er større enn mange skulle ønske Konsekvensene av den nye leveransemodellen er store, både for fremtidens brukere av Cloud-løsninger, men i særdeleshet for IT bransjen. Ingen software leverandører med håp om å overleve i fremtiden kan overse utviklingen, og omstillingene som må til er mer omfattende enn det mange skulle ønske.

Hvordan beholde inntekter?
Mens Cloud fra et kundeståsted vil innebære reduserte kostnader og mindre kompleksitet innenfor IT drift, sitter de fleste av dagens tradisjonelle softwareprodusenter med et stort dilemma: Hvordan beholde inntekter på eksisterende, lokalt installert løsninger, og samtidig omfavne en Cloud-strategi som er i direkte konflikt med den «gamle» modellen? Inntektsmodellen for Cloud-løsningene byr på utfordringer for bransjen Der man tidligere fikk betalt for å installere løsninger ved leveranse, skjer betalinger for SaaS- tjenester ved at man betaler en fast pris per måned for tilgang. De fleste eksisterende softwareløsninger kan ikke migreres direkte over på SaaS-plattformer, men må programmeres på nytt for å kunne fungere i en slik modell. Det medfører enorme investeringer for leverandøren, parallelt med at kontantstrømmen fordeles over hele kontraksperioden. Dermed oppstår det et kontantstrømgap som må håndteres.

Tilpasninger må til for å overleve For både forhandlere og hostingleverandører betyr utviklingen at de i løpet av de nærmeste 2-5 årene må tilpasse seg nye forretningsmodeller for å overleve. Mens forhandlere tidligere har levd av å selge installerte løsninger, tilpasse og supportere disse, vil Cloud-løsninger i langt større grad være standardiserte løsninger, levert og i mange tilfeller også driftet av produsentene. Fokus for forhandlerne vil derfor dreies mot integrering av kundeproprietære- og bransjeløsninger der dette ikke dekkes av standardleveransen. Hosting-leverandørene på sin side må i større grad rette sine tjenester mot leverandørene av Cloud-løsninger, fordi de tradisjonelle sluttbrukerkundene vil forholde seg direkte til software-leverandørene.

Cloud er fremtidens modell for softwareleveranse Det er ingen tvil om at Cloud representerer fremtidens modell for softwareleveranse. Veien dit vil imidlertid være preget av store omstillinger innenfor leverandørsiden og vil kunne bidra til at helt nye aktører tar lederposisjoner i markeder som tidligere har vært dominert av store, globale og regionale virksomheter. Allerede nå ser vi at selskaper som NetSuit konkurrerer direkte med SAP og Microsoft innenfor ERP-markedet, og at SalesForce.com tar store andeler av det globale CRM-markedet.

Dette er selskaper som vi ikke har hørt mye om for fem år siden, men som i dag truer dominansen innenfor sine respektive segmenter. Min konklusjon er derfor at ingen softwareleverandører med håp om å overleve kan overse Cloud. Fremtidens marked vil tilhøre de som håndterer denne utviklingen best.

Teknologi og automatisering

Norske bedriftsledere somler med utrullingen av efaktura-løsninger. De bør automatisere enkle oppgaver og heller fokusere på å ruste sine ansatte til mer kompetanseintensiv innsats, skriver Arild Spandow, administrerende direktør i Amesto.
IT-intensive bedrifter har i flere år satt ut deler av sin IT-utvikling til lavkostland. Dette har vært en naturlig prosess på grunn av høyt kostnadsnivå, manglende kapasitet og begrenset tilgang til spesialister i den vestlige verden. Nå står økonomitjenestemarkedet for tur, hvor man åpner for en overføring av kompetanse fra Norge til lavkostland.
Som følge av dette frykter mange for konsekvensene for norske arbeidsplasser. Jeg er mer opptatt av at vi må jobbe smartere. Vi skal sette ut tjenester andre gjør bedre og billigere enn oss, men tilsvarende viktig er det å ta i bruk teknologi og automatisering. Det er her de virkelige besparelsene ligger. Norge har et fortrinn som på sikt vil kunne demme opp for flytting av arbeidsoppgaver til lavkostland.
Vår teknologiske infrastruktur og fokus på utvikling av effektiv teknologi innen statlige tjenester, ERP- og logistikk, bidrar til at arbeidsoppgaver man normalt ville vurdert å sette ut i stedet automatiseres.

Norges relativt enhetlige bank-infrastruktur og myndighetenes satsing på flytting av sentrale tjenester mot internett, eller “skyen”, bidrar til at det er fullt mulig å innføre teknologi som fjerner behovet for mye av det manuelle arbeid som historisk sett har preget våre arbeidsprosesser. Et eksempel på dette er myndighetenes satsing på e-faktura, som fra 2012 vil være påkrevd for alle statlige virksomheter. En innføring og implementering av e-faktura i bedrifts-Norge har potensial til å revolusjonere bedriftenes muligheter til å effektivisere arbeidsprosesser og redusere driftskostnader.

Bare innenfor privatsegmentet antas det at innføring av e-faktura vil spare hver familie for 3.200 kroner i året, eller totalt nærmere syv milliarder. Innføring av e-faktura i bedriftsmarkedet vil kunne gi en betydelig større effekt, og kan sammenlignes med effektiviseringsgevinstene man fikk med introduksjonen av datamaskinen i AS Norge.
Ifølge tall fra Ernst & Young fra 2009 ligger gjennomsnittsprisen på behandling av inngående og utgående fakturaer i de nordiske landene et sted mellom 100 og 150 kroner. Kostnadene relaterer seg i stor grad til de manuelle prosessene. Ved å flytte prosessene til lavkostland vil man kunne redusere driftskostnadene betraktelig.
Dette har så langt vært lite utbredt, og mange har vegret seg mot dette blant annet på grunn av språkbarrierer.
Det er imidlertid interessant å notere seg at da Posten Norge gikk ut med anbud på regnskapstjenester, var det ikke mindre enn fire indiske aktører som meldte sin interesse. Strategien vi må forfølge og prioritere, er derfor satsingen på forskning og utvikling av løsninger som kan effektivisere bedriftenes forretningsprosesser.
Norge har flere verdensledende softwaremiljøer som bidrar til at vi beveger oss i riktig retning, og mulighetene for å utnytte disse løsningene er større enn noen gang. Det er derfor et tankekors at det norske bedriftsmarkedet ikke har fokusert mer på utrullingen av efaktura-løsninger. Både Sverige og Finland har en betydelig større andel transaksjoner i efaktura-format.
Det er fortsatt for mange forretningsløsninger som ikke har ferdigstilt integrasjoner for håndteringen av dette. Det er imidlertid ikke teknologien det står på. Det som gjenstår er at bedriftsledere kommer i gang med e-faktura, slik at vi kan fokusere på å videreutvikle våre medarbeidere mot kompetanseintensive arbeidsoppgaver. Det er her vi skal konkurrere i fremtiden.

Arild Spandow CEO i Amesto Group

Arild Spandow CEO i Amesto Group