Lik dette:

Av Paula Stevens, som oversetter fra norsk til nederlandsk for Amesto Translations. Hentet fra Oversetterbloggen.
Det finnes få norske romaner uten referanser til grunnlovsdagen og alt det innebærer: barnetog, bunader, russ og russefester, flagg (det selges 40 000 norske flagg hvert år!), polkø, musikkorps osv. Mens påske i hvert fall er kjent i Nederland, selv om den feires på en annen måte, så forbinder man ingenting med 17. mai. Vi har ikke noen grunnlovsdag, og vår nasjonaldag, som er knyttet til dronning Julianas fødselsdag, 30 april, forbindes stort sett med loppemarkeder og musikkfestivaler. Ikke engang alle butikker er stengt på denne dagen. At mange går i bunad 17. mai får nederlendere til å rynke øyenbrynene også: Å gå i bunad er nesten suspekt i Nederland, da bor du enten i bibelbeltet, eller du bor i Volendam og har bunad på deg for turistenes skyld. … Vi har ikke noen blå- eller rødruss eller russebiler, russekort osv.: Her i landet skeier man først ut etter eksamen, og da helst med hele klassen på en gresk øy, mens man venter på eksamensresultatene.
Dette tatt i betraktning kan man tenke seg at det krever sin mann å oversette setninger som for eksempel «Da Gorm kom hjem 18. mai etter russefest» eller «Det føltes nesten som 17. mai» uten å tape noen av alle assosiasjonene slike setninger fremkaller i Norge. Men det er nettopp det som gjør vårt yrke til et av de mest spennende i verden!

Lik dette:

Lik dette:

Elektronisk handel
E-post faktura, autogiro, avtalegiro, eFaktura nettbank, XML faktura, EHF, EDI, Visma EDI Visma Autoinvoice.
Bare innrøm det. Det er en jungel av begreper og ikke helt enkelt å holde tungen rett i munnen. Derfor har vi laget en liten huskelapp til deg, så du kan imponere i neste lunsjmøte.

Elektronisk fakturering, – hva er det?
Her er mange begrep og forkortelser til forvirring for mange. En liten oppklaring kan hjelpe:

Epostfaktura: Utskrift av faktura til fil som sendes på e-post til kunde.

Autogiro: Utgått begrep erstattet av Avtalegiro.

Avtalegiro: Avtale med egen bank.
Avtale inngått med kunde om direkte trekk fra konto med eller uten varsel.
Kunde må aktivt stoppe betaling.

eFaktura: Avtale med egen bank.
Avtale inngått med kunde om å sende faktura i nettbanken til kunden.
Kunde må aktivt aktivere betaling.

XML-faktura: Fakturering via XML filformat som sendes kunde.
Krever som regel en avtale med en “Provider”.
Kan sendes direkte til kunde dersom kunde kan ta i mot Visma standard format.
Sender betaler kostnadene, kan også være abonnementskostnad.

EDI Faktura: Som XML men “flatfil” format (f.eks kommaseparert).
Krever som regel en avtale med en “Provider.”
Kan sendes direkte til kunde dersom kunde kan ta i mot Visma standard format.
Sender betaler kostnadene, kan også være abonnementskostnad.

Provider begrepet
En provider er en leverandør av elektroniske tjenester som håndterer ordredokumenter.

Visma EDI er en slik provider, og håndterer alle ordredokumenter:
Sende og motta bestilling
Sende og motta ordrebekreftelse
Sende og motta pakkseddel (alle nivå)
Sende og motta faktura
Støtter “alle” kundeformater innenfor bransjer som for eksempel dagligvare, byggevare osv, samt
Statens format, EHF (elektronisk handelsformat).

Visma Autoinvoice som provider håndterer foreløpig kun:
Sende og motta faktura
Støtter dog flere kundeformater, og Statens format EHF.

Andre løsninger
Direkte filoverføring
Esentral fra Integrasjonspartner (applikasjon)
Streamserve (applikasjon)
Logiq (Provider)
EDB ErgoGroup (Provider)

Hvordan komme i gang med elektronisk handel?
Skaff deg oversikt over virksomhetens behov:
Hvilke typer kunder og leverandører
Skal vi motta og/eller sende faktura elektronisk
Er det andre type dokumenter som skal utveksles
Hvor stort omfang

Fortsatt forvirret, eller tenker du at dette trenger jeg? Ta kontakt med oss, og en av våre konsulenter bistår med råd og implementering.
Telefon:           815 68 200
Epost:             oppdrag@amesto.no

Lik dette:

Cloud – utfordring for IT bransjen Cloud tvinger frem nye forretningsmodeller og kan forskyve tyngdepunktet i IT bransjen, skriver administrerende direktør i Amesto, Arild Spandow, i sin gjestekommentar i Kapital. Verden er på full fart fremover i “Cloud’ens tidsalder”. Nå kan software leveres som en tjeneste via browseren i stedet for å installeres hos en hosting/ASP leverandør, eller lokalt på egne servere. Markedet for Cloud computing ( et annet ord for SaaS – Software as a service) er allerede enormt. Forrester Research estimerer at det i 2011 ble omsatt for ca 240 milliarder kroner innen denne leveransemodellen, og dette tallet vil eksplodere.

Microsofts CEO Steve Ballmer har selv uttalt at de er “all in” på Cloud. De har fått selv skeptikere i bransjen til å innse at denne leveransemodellen er fremtiden. Omstillingene er større enn mange skulle ønske Konsekvensene av den nye leveransemodellen er store, både for fremtidens brukere av Cloud-løsninger, men i særdeleshet for IT bransjen. Ingen software leverandører med håp om å overleve i fremtiden kan overse utviklingen, og omstillingene som må til er mer omfattende enn det mange skulle ønske.

Hvordan beholde inntekter?
Mens Cloud fra et kundeståsted vil innebære reduserte kostnader og mindre kompleksitet innenfor IT drift, sitter de fleste av dagens tradisjonelle softwareprodusenter med et stort dilemma: Hvordan beholde inntekter på eksisterende, lokalt installert løsninger, og samtidig omfavne en Cloud-strategi som er i direkte konflikt med den “gamle” modellen? Inntektsmodellen for Cloud-løsningene byr på utfordringer for bransjen Der man tidligere fikk betalt for å installere løsninger ved leveranse, skjer betalinger for SaaS- tjenester ved at man betaler en fast pris per måned for tilgang. De fleste eksisterende softwareløsninger kan ikke migreres direkte over på SaaS-plattformer, men må programmeres på nytt for å kunne fungere i en slik modell. Det medfører enorme investeringer for leverandøren, parallelt med at kontantstrømmen fordeles over hele kontraksperioden. Dermed oppstår det et kontantstrømgap som må håndteres.

Tilpasninger må til for å overleve For både forhandlere og hostingleverandører betyr utviklingen at de i løpet av de nærmeste 2-5 årene må tilpasse seg nye forretningsmodeller for å overleve. Mens forhandlere tidligere har levd av å selge installerte løsninger, tilpasse og supportere disse, vil Cloud-løsninger i langt større grad være standardiserte løsninger, levert og i mange tilfeller også driftet av produsentene. Fokus for forhandlerne vil derfor dreies mot integrering av kundeproprietære- og bransjeløsninger der dette ikke dekkes av standardleveransen. Hosting-leverandørene på sin side må i større grad rette sine tjenester mot leverandørene av Cloud-løsninger, fordi de tradisjonelle sluttbrukerkundene vil forholde seg direkte til software-leverandørene.

Cloud er fremtidens modell for softwareleveranse Det er ingen tvil om at Cloud representerer fremtidens modell for softwareleveranse. Veien dit vil imidlertid være preget av store omstillinger innenfor leverandørsiden og vil kunne bidra til at helt nye aktører tar lederposisjoner i markeder som tidligere har vært dominert av store, globale og regionale virksomheter. Allerede nå ser vi at selskaper som NetSuit konkurrerer direkte med SAP og Microsoft innenfor ERP-markedet, og at SalesForce.com tar store andeler av det globale CRM-markedet.

Dette er selskaper som vi ikke har hørt mye om for fem år siden, men som i dag truer dominansen innenfor sine respektive segmenter. Min konklusjon er derfor at ingen softwareleverandører med håp om å overleve kan overse Cloud. Fremtidens marked vil tilhøre de som håndterer denne utviklingen best.

Lik dette:

Norske bedriftsledere somler med utrullingen av efaktura-løsninger. De bør automatisere enkle oppgaver og heller fokusere på å ruste sine ansatte til mer kompetanseintensiv innsats, skriver Arild Spandow, administrerende direktør i Amesto.
IT-intensive bedrifter har i flere år satt ut deler av sin IT-utvikling til lavkostland. Dette har vært en naturlig prosess på grunn av høyt kostnadsnivå, manglende kapasitet og begrenset tilgang til spesialister i den vestlige verden. Nå står økonomitjenestemarkedet for tur, hvor man åpner for en overføring av kompetanse fra Norge til lavkostland.
Som følge av dette frykter mange for konsekvensene for norske arbeidsplasser. Jeg er mer opptatt av at vi må jobbe smartere. Vi skal sette ut tjenester andre gjør bedre og billigere enn oss, men tilsvarende viktig er det å ta i bruk teknologi og automatisering. Det er her de virkelige besparelsene ligger. Norge har et fortrinn som på sikt vil kunne demme opp for flytting av arbeidsoppgaver til lavkostland.
Vår teknologiske infrastruktur og fokus på utvikling av effektiv teknologi innen statlige tjenester, ERP- og logistikk, bidrar til at arbeidsoppgaver man normalt ville vurdert å sette ut i stedet automatiseres.

Norges relativt enhetlige bank-infrastruktur og myndighetenes satsing på flytting av sentrale tjenester mot internett, eller “skyen”, bidrar til at det er fullt mulig å innføre teknologi som fjerner behovet for mye av det manuelle arbeid som historisk sett har preget våre arbeidsprosesser. Et eksempel på dette er myndighetenes satsing på e-faktura, som fra 2012 vil være påkrevd for alle statlige virksomheter. En innføring og implementering av e-faktura i bedrifts-Norge har potensial til å revolusjonere bedriftenes muligheter til å effektivisere arbeidsprosesser og redusere driftskostnader.

Bare innenfor privatsegmentet antas det at innføring av e-faktura vil spare hver familie for 3.200 kroner i året, eller totalt nærmere syv milliarder. Innføring av e-faktura i bedriftsmarkedet vil kunne gi en betydelig større effekt, og kan sammenlignes med effektiviseringsgevinstene man fikk med introduksjonen av datamaskinen i AS Norge.
Ifølge tall fra Ernst & Young fra 2009 ligger gjennomsnittsprisen på behandling av inngående og utgående fakturaer i de nordiske landene et sted mellom 100 og 150 kroner. Kostnadene relaterer seg i stor grad til de manuelle prosessene. Ved å flytte prosessene til lavkostland vil man kunne redusere driftskostnadene betraktelig.
Dette har så langt vært lite utbredt, og mange har vegret seg mot dette blant annet på grunn av språkbarrierer.
Det er imidlertid interessant å notere seg at da Posten Norge gikk ut med anbud på regnskapstjenester, var det ikke mindre enn fire indiske aktører som meldte sin interesse. Strategien vi må forfølge og prioritere, er derfor satsingen på forskning og utvikling av løsninger som kan effektivisere bedriftenes forretningsprosesser.
Norge har flere verdensledende softwaremiljøer som bidrar til at vi beveger oss i riktig retning, og mulighetene for å utnytte disse løsningene er større enn noen gang. Det er derfor et tankekors at det norske bedriftsmarkedet ikke har fokusert mer på utrullingen av efaktura-løsninger. Både Sverige og Finland har en betydelig større andel transaksjoner i efaktura-format.
Det er fortsatt for mange forretningsløsninger som ikke har ferdigstilt integrasjoner for håndteringen av dette. Det er imidlertid ikke teknologien det står på. Det som gjenstår er at bedriftsledere kommer i gang med e-faktura, slik at vi kan fokusere på å videreutvikle våre medarbeidere mot kompetanseintensive arbeidsoppgaver. Det er her vi skal konkurrere i fremtiden.

Arild Spandow CEO i Amesto Group

Lik dette:

Amesto Translations – Communication Across Bord…, posted with vodpod

Lik dette:

Forvirret av alle forkortelser og ulike betegnelser som vi i IT-bransjen “slenger” rundt med?

Vi elsker å bruke forkortelser og mange vil nok hevde at dette kun er for å skape distanse og et forsøk på å sette oss selv på en pidestall. Selv benytter vi forkortelser så ofte at vi også benytter forkortelse på betegnelsen, såkalte TBFèr – TreBokstavForkortelser.

Fortvil ikke – vi har satt opp en liten oversikt over en rekke forkortelser og uttrykk. Håper det kan være med på å skape et godt grunnlag for god kommunikasjon med våre kunder

ERP
Enterprise Resource Planning 
Betegnelse på programvare som støtter opp om et flertall av en bedrifts virksomhetsområder, som ordre, produksjon, lager, salg, innkjøp og økonomi.

CRM 
Customer Relationship Management
Omtales ofte som programvare fra IT-leverandører, men CRM er i hovedsak en teori innen relasjonsmarkedsføring lansert på slutten av -80 tallet av den svenske markedsføringprofessoren Christian Grönroos. 

BI
Business Intelligence
Samlebegrep for et felt innen IT som befatter seg med å fremskaffe mer eller mindre virksomhetskritisk informasjon. Hovedsakelig er det snakk om rapporteringssystemer og spenner fra Excel regneark til avanserte statistikk og prognoseverktøy.

HR / HRM
Human Resources Management
I utgangspunktet et begrep som tar for seg teori og praksis rundt alle aspekter i forbindelse med ledelse av menneskelige ressurser og hadde sin opprinnelse ut fra arbeidene til Frederick Winslow Taylor (taylorismen) på begynnelsen av 1900 tallet. Innen IT benyttes begrepet for programvareløsninger som støtter opp under den praktiske gjennomføringen. Ofte skilles selve lønnshåndteringen ut som programvareområde, men definisjonsmessig korrekt er det også en del av begrepet – dvs typisk ”Software for HR og Lønn”.

MPS
Material- og produksjonsstyring
På engelsk er betegnelsen MRP - Material Resource Planning – og er i denne sammenheng definisjonen på programvare som støtter all planlegging av produksjonen i en virksomhet som bruk av materiell og produkter. Målet er å kunne utnytte produksjonsmidlene (maskiner og mennesker) samt råvarer som inngår mest mulig optimalt i forhold til forventet forespørsel og planlegging av innkjøp.  

SCM
Supply Chain Management
Begrep som ble lansert på begynnelsen av -90 tallet hvor definisjonsinnhold har endret seg noe i løpet av 20 år. I hovedsak omhandler SCM begrepet logistikk med integrering av innkjøp, produksjon og distribusjon gjennom hele kjeden til sluttkunde, uten å inkludere produktutvikling og markedsføring/salg. I praksis omfatter dette som regel hvert enkelt selskaps interne aktiviteter. Innen programvarebransjen omtales SCM for programvaren som støtter disse prosessene og hvor ulike prinsipper benyttes som Lean og Kanban.

SaaS
Software as a Service
”Programvare som en tjeneste” er der du kjøper tjenesten (eller programvaren) som en komplett løsning. Slike tjenester tilbyr i liten eller ingen grad spesialtilpasninger, men til gjengjeld trenger du ikke å bekymre deg over konfigurasjon, vedlikehold, oppdateringer, eller maskinvare. Det eneste du trenger er tilgang til Internett.

IaaS
 Infrastructure as a Service
”Infrastruktur som en tjeneste” er definisjonen hvor du kjøper plass til dine egne tjenester/operativsystem. Du trenger ikke bekymre deg over å bygge fysiske servere (minne, harddisker og CPU), eller vedlikeholde virtualiseringslaget, men du må definere operativsystemet, programvaren som kjøres, alle data etc.

PaaS
Platform as a Service
”Plattform som en tjenste” er en løsning hvor du sørger for programvaren og data, mens resten er automatisk vedlikeholdt for deg. Det innebærer at en ikke selv har ansvar for operativsystem eller plattform hvor programvaren kjører. Du definerer selv programvaren, definerer lagringsstruktur og laster disse opp til plattformen. Du trenger ikke bekymre deg over lastbalansering og skalering. Alle oppgraderinger av plattformen utføres automatisk, og du betaler kun for ressursene du benytter.

Cloud computing – “Skytjenester eller Nettskyen”
Samlebetegnelse på begrepene SaaS, PaaS og IaaS.

ASP
Application Service Provider
En ekstern tjenesteleverandør som yter IT-tjenester ved å drifte og forvalte applikasjoner lokalt hos seg og disse tilgjengeliggjøres leiebasert til bruker. Innebærer at bruker/kunden ikke selv investerer i programvaren, men vanligvis betaler en månedlig leieavgift for tilgangen som nås via terminalserver/Citrix. Begrepet benyttes også for leverandører som drifter en kundes applikasjoner i sitt it-miljø, men hvor da kunden selv har definert og investert selv programvaren som skal driftes.

MRP
Material Resource Planning
(Se MPS)

B2B
Business to Business
Handel eller samarbeid mellom to bedrifter.

B2C
Business to Consumer
Handel eller samarbeid mellom bedrift og sluttkunde eller forbruker.

EDI
Electronic Data Interchange
Defineres som utveksling av strukturert informasjon mellom selvstendige datasystemer i form av standardiserte meldinger. I sin mest rendyrkede form skal EDI kunne gå automatisk mellom forretningsapplikasjoner uten at mennesker griper inn - med automatisert kontroll av data. Mest vanlig er at det er tradisjonelle handelsdokumenter som menes, dvs bestillinger, ordrebekreftelser, pakksedler og faktura.

OLFI
Ordre Lager Faktura Innkjøp
Begrep som nå benyttes i mindre grad, men var hyppig brukt på -90 og benyttes i en viss utstrekning fortsatt. Dette er den norske oversettelsen av det engelske begrepet ERP som har overtatt mer og mer.

SoMe
Sosial Media
Samlebetegnelse på alle sosiale medier. Definisjonen er kanaler eller plattformer som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere). I motsetning til tradisjonelle medier (TV, avis, radio) er det brukerne som setter føringen for hva innholdet skal være, og ikke en overordnet aktør/avsender. Mest vanlig er å tenke på Facebook (FB), LinkedIn, Twitter, men også spillkonsoller og hvor brukergenerert innhold utveksles som Wikipedia går inn under definisjonen.

Lik dette:

The World of Social Media 2011 – VideoInfograph…, posted with vodpod

Lik dette:

Sosiale medier – can’t live without them!

Det har blitt stadig viktigere for bedrifter å investere i sosiale medier for å fremme sine produkter eller tjenester, og kommunisere med sine kunder. Teknologi-spaltisten i New York Times forteller at bedrifter er avhengige av å være på Facebook og Twitter hvis man skal ha en sjanse til å nå dagens generasjon.

Sosiale medier har tradisjonelt sett vært omfavnet av B2C (business-to-consumer)-sektoren, men det er forventet at B2B (business-to-business)-merkebygging gjennom sosiale medier vil oppleve en betydelig vekst fremover.  Min anbefaling for 2012 er derfor at flere bedrifter bør fokusere på blogginnlegg, innholdsmarkedsføring (content marketing) og samspill med kundene gjennom Facebook og Twitter.

 

Ny sosial vår for kundeservice

Ved hjelp av egne CRM-systemer for sosiale medier, og ansatte som er dedikert til oppgaven, kan sosiale medier integreres mot kundeservicefunksjonen. I stedet for push-meldinger til kunder, vil virksomhetene heller snakke og samarbeide med kundene for å løse problemer og styrke eksisterende kundeforhold.

Det er likevel viktig å huske på at sosial CRM ikke er en ”ny ting” som erstatter CRM, men en evolusjon av hva CRM alltid har vært. Nye kanaler krever nye verktøy.

I Solid Publication har vi hjulpet mange bedrifter med en profesjonell etablering i sosiale medier. Mange av våre kunder henvender seg til et B2B-marked. Å etablere bedrifter i sosiale medier betyr å skape et godt utgangspunkt for suksess i nye markedskanaler. Men når dette er gjort, må man legge til rette for engasjement og utvinne informasjonen på en best mulig måte. For det er dette det handler om; å dele og motta informasjon.

I Solid Publication jobber vi med å lage verktøy for å gjøre sosiale medier-hverdagen enklere. Det er derfor vi har utviklet ”Solid Social”, som tar for seg publisering, overvåking og analyse av sosiale medier – alt på ett sted.

Overvåking (eller kanskje den mer stemningsskapende definisjonen ”lytting”) er prosessen med kontinuerlig og umiddelbar oppdagelse av samtaler i sosiale medier med den hensikt å lære, engasjere, hjelpe og samarbeide. Analyse er avgjørende for sporing av suksess over tid. Det hjelper deg å analysere det enorme havet av ”tweets” og blogginnlegg og destillerer informasjonen til en praktisk anvendbar liste.  

Sosiale medier bør være en betydelig del av virksomhetenes markedsføringsstrategi, og jeg er overbevist om at vi vil se gode eksempler på dette blant mellomstore og store bedrifter i 2012.  

The World of Social Media 2011 – VideoInfographs.com
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=H61WvxOm1AM

Med vennlig hilsen

Christian W. Jansen
christian@solidpublication.com

Solid Publication AS

Lik dette:

Skrivefeil = useriøs
Forbrukerrådet har kommet med råd for hvordan vi kan unngå å bli lurt av falske firmaer når vi handler på Internett. Vi merker oss råd nr. 5: «Se etter skrivefeil og annet som tyder på useriøsitet. Mange falske nettsider benytter seg av billige oversettingsprogrammer.»

En nettside som ikke er språklig korrekt, forbindes altså med useriøs virksomhet. Hvis du ønsker at din bedrift skal fremstå som profesjonell og troverdig, er det svært viktig å satse på korrekt språkbruk også på nettsidene.

Hilsen Amesto Translations